Kjeåsen önskar Er alla en god jul och ett gott nytt år! Väderprognosen på Kjeåsen på Juldagen.
Varsel for Kjeåsen torsdag 25.12.2008Morgen kl 6 – kl 12 -7°
Sol. Flau vind, 0,7 m/s fra nord-nordøst. 0 mm nedbør. Dagtid kl 12 – kl 18 -7°
Delvis skyet. Flau vind, 0,5 m/s fra nord. 0 mm nedbør. Kveld kl 18 – kl 24 -6°
Snø. Flau vind, 0,8 m/s fra øst-sørøst. 0,8 mm nedbør.
Vädret på Kjeåsen på Juldagen! God jul och ett gott nytt år önskar Kjeåsen. Varsel for Kjeåsen torsdag 25.12.2008Morgen kl 6 – kl 12 -7°
Sol. Flau vind, 0,7 m/s fra nord-nordøst. 0 mm nedbør. Dagtid kl 12 – kl 18 -7°
Delvis skyet. Flau vind, 0,5 m/s fra nord. 0 mm nedbør. Kveld kl 18 – kl 24 -6°
Snø. Flau vind, 0,8 m/s fra øst-sørøst. 0,8 mm nedbør.
Vädret på Kjeåsen idag. Växlande molnighet och troligen snöfall mot kvällen. Temperaturen är -4 grader Hälsningar william
Tur Finland - når ?
Mot slutten av sesongen blir jeg mer og mer sliten, og turene har en tendens til å bli noe kortere. Jeg bestemmer meg fort og skynder meg å reise før jeg angrer og ombestemmer meg. Det har alltid vært fornuftig, viser det seg. Reisebyrået reisefeber.no gjør turene meget enkle - bare noen tastetrykk unna og en tur i banken for å veksle fremmed valuta.
Denne gangen ble det Finland med Finair til Helsinki, og buss og flybuss til Gardemoen. Det var enklere før til Fornebo. Prisen var akseptabel, men senere dukket det opp et lavprisselskap til en tredjedel av prisen - det velger jeg om det blir en "neste gang". Det var direkte fly og tok meget kort tid. Jeg orket ikke tanken på å skulle kjøre til Stockholm over med ferja denne gangen. Den turen har jeg tatt flere ganger før,men aldri med kahytt, og det har vært slitsomt - men interessant - å være ombord og studere folkelivet.Der var det finske sigøynere bl.a. Mennene i mørke dresser og hvite skjorter - kvinnene i fotside farverike skjørt og nydelige bluser - meget vakre mennesker. (Hva hadde de å leve av montro ?). Om kvelden rullet de ut dynene sine på gulvet og la seg til å sove - med hele familien.Det var ikke noe bråk i det hele tatt. I kafeteriaen spiste de godt og koste seg. Jeg tenkte meg at de bare var i land en tur på dagen i Stockholm og returnerte hjem natten etter.
Denne gangen ble overnattingen i en studentby med ungt internationalt publikum.Fjernsynsapparater var i etasjene men ikke noe skikkelig rom, og ikke noe oppholdsrom.Men rommet var stort og bra med eget bad og toilett - inkludert frokost på en liten restaurant utenfor området. Stedet lå litt utenfor sentrum, så vi hadde en liten spasertur til sentrum - hvor vi gikk rett inn i den elegante byen. Vi ruslet rundt på Salutorget som bugnet av alt - fisk og kjøtt, blomster og planter redskaper, husflid, skinn og pels, alle slags ting av neverfletting,bær av alle slag og nyplukkede kantareller - duftende bakverk og kaffe - som vi bare "måtte ha". Der ble vi lenge ... og spaserturen tilbake til studentbyen var lang. Neste gang gikk vi en kortere strekning og tok trikken til sentrum. Når jeg er ute og reiser, tar jeg alltid trikk omkring i storbyene - man kan gå av når det passer og gjøre som man vil. Og det går alltid en eller annen trikk "hjem igjen" - eller det er alltids noen å spørre til råds. Jeg synes det er morsommere enn å gå i kø og høre på guider som lirer av seg en eller annen lekse. Helsinki har jo en mengde man bare skulle ha sett. Heldigvis går det an å finne masse på internett !
Kartet (landets og byens) er alltid med og ordbok. Dessverre har jeg ingen norsk/finsk. Å være i Finland er nesten som å være analfabet. Det er bare alfabetet som er felles. Å lære litt burde jeg i alle fall - i det minste å kunne si TAKK.
Et besøk på Stockmans hører alltid med under Helsinki-besøket. Under et av mine tidligere besøk kjøpte jeg en liten nydelig keramikkvase til minne om turen. Damen bak disken pakket inn og spurte (på engelsk tror jeg) om det ikke skulle være noe mer. Nei takk. Da ble hun meget sur ... Ja,,ja - man kjøpte antagelig ikke SÅ lite der i gården.Det er merkelig hvordan enkelte ting biter seg fast i hukommelsen.
Denne gangen gikk vi bare i det lille konditoriet, og damen der var veldig elskverdig mot oss og bar brettet bort til bordet vårt. Det var ikke mange bordene der, så jeg hadde god anledning til å studere de andre gjestene. Like bortenfor oss satt en elegant, velfrisert, middelaldrene dame. Hun spiste is med langsomme bevegelser og nøt åpenbart hver munnfull. Velpleide hender med glitrende diamanter - hender for hvem arbeid ikke hørte til dagens gjøremål.
På den andre siden satt en stor kvinne og langet i seg store kaker og slurpet sin kaffe med velbehag. Stor nydelse var det tydeligvisder også - rødkledd tror jeg hun var. Hun var ikke lenge inne der.
Littlengre bort satt en liten gråhåret kvinne. Hun hadde et værbitt ansikt, store grove arbeidshender, ingen make up og var kledd i en enkel lyseblå vindjakke, mørkt rett skjørt og joggesko. Hun satt og koste seg med et enkelt wienerbrød og sin kaffe i lunchtiden.
Lengre borte i lokalet var det et yngre par - meget velkledde og pratende - på finsk...
Så kom det inn 2 andre middelaldrende damer - store matroner - som spiste kjempestore porsjoner med kaker og kaffe. Og de skravlet høyt og lenge, latteren ljomet. Alt på finsk.
Jeg skulle gjerne vært flue på veggen der.
Her inne hadde vi det finske klassesamfunnet "servert på brett" innenfor en radius av omtrent 5 meter - meget interessant....
Vi spaserte og tok trikk rundt omkring i sentrum og utenfor, gikk på Esplanadene og nøt ferien -spiste god finsk mat og fikk faktisk også se en dame som viste frem sin dresserte lille apekatt.(Noe skal man jo leve av.)
I mange år har jeg fra tid til annen lest det svenske Hufvudstadsbladet. Det er en gammel, meget god, finnlandssvensk avis, og er blitt ganske godt kjent med dette samfunnet. Jeg sitter med en sterk følelse av at det er et mye større klasseskille der er her i Norge. Og etter all sannsynlighet en meget stor arbeidsledighet.
Sensommerferien var svært vellykket, og nok en gang ønsket pusen vår herskapet "velkommen hjem".
Hvis helsa holer, blir det mange flere Finlandsturer !!! Uansett - hvis helsa
Hilsen Alvhild
Litt sommerferie - del 1
Med mange turer over til Vestlandet blir det i løpet av sommeren sterkt behov for også å besøke andre steder - for rekreasjon og nye inntrykk.
Sommerturene går gjerne over til Sverige - Uddevalla - Färgelanda - Värmland.
Der er det mange hyggelige Vandrarhem hvor vi gjerne bor. Dette året ble det Sunne i 5 dager. Derfra besøkte vi den praktfulle skulpturparken og Mårbakka - steder vi ofte kommer tilbake til. Denne gangen var vi så heldig å få snakke litt med damen som matet påfuglene, vi ruslet rundt i den store eplehagen og blant prydbusker og de skjønneste blomsterrabatter - som vi også fikk tatt noen bilder av. I denne store bygningen ble noe av Sveriges store diktverk skapt.
Vandrarhemmet har et stort hyggelig kjøkken, hvor vi steker og braser, og i samme bygning et stort rom med bord, stoler og fjernsyn. Det var ikke mange gjester der, og vi ble godt kjent med en ung Stockholmsdame. Sammen med henne kjørte vi en søndag oppover langs Fryken hvor vi stoppet ved et hotell og spanderte på oss en bedre middag. Å smake nabolandets mat er også en av de store gleder. Vi utvekslet adresser, og en tid etterpå kom det fine bilder i posten. Jeg synes det er trivelig å snakke med folk uansett hvor jeg kommer, og dermed blir det ofte et lite gløtt inn i helt andre miljøer - noen jeg helt sikkert aldri ellers ville komme i kontakt med.
En av dagene tok vi en tur til Munkfors og Hagfors. Jeg er interessert i de gamle industristedene. Der ligger mye svette i bygningsmassene, og i matbutikkene ser man de gamle slitne menn og kvinner ute og gjør sine daglige innkjøp. Jeg lytter av og til på dem, men jeg har aldri kommet i kontakt med noen der. Det gjorde jeg imidlertid litt senere. Vi skulle stoppe og spise et sted ved en større innsjø. Det var et veldig spesielt hus, og der sto parkert en mengde politibiler. Mennene satt nede og spiste sin lunch, og vi gikk opp en bratt trapp til annen etasje. Der satt en annen gruppe menn ved et bord, og vi slo oss ned ved siden av. Litt senere tok jeg mot til meg, og gikk bort til dem, hilste og spurte om jeg kunne få lov å ta et bilde av dem. Jeg sa jeg hadde semester og at jeg gjerne ville forevige situasjonen på et så spesielt sted. Politiet kunne jeg jo ikke spørre om å få lov å fotografere. Det ble litt latter, men omsider fikk jeg lov. Jeg benyttet anledningen til å spørre om noen kjente til Kjeaasen. Nei, ingen - jo forresten det demret for en av dem. Nok en gang tok jeg mot til meg og ba om å få lov til å legge bildet inn på nettet ? Ny latter og humring, men jo da - en hadde skjønt at det var noe lureri. Og dermed ble det sagt et eller annet som jeg ikke forsto - kanskje best det.
Et hyggelig minne er det i alle fall.
En tur til Torsby ble det også og et lite besøk opp på en "fjelltopp" med utsikt og kafe. På den turen fant vi loppemarked - der var det to purunge gutter som solgte. Da kjøpte vi "reisekrus" som vi alltid har med oss på tur - minne derfra.
På hjemveien er vi alltid innom i Årjäng eller Töcksfors og provianterer - hvetemel, grovt rugmel og hvetemel, gjær, kjøtt, ost, svensk blodpudding og ENRISRÖKT KORV pluss sigaretter. Ved disken falt en 5 kgs hvetemelpose i gulvet med en smell - heldigvis gikk ikke posen i stykker. Damen i kassen lurte på hva i all verdens rike jeg skulle med alt det hvetemlet ? "Jo det skal jeg steke vafler av, og dem skal jeg selge til svenskene som kommer på besøk til Kjeaasen !" Jo, der hadde hun vært - så jeg ønsket henne velkommen tilbake.
En tur til Glasriket står på ønskelisten min !
Det er alltid spennende å se om bilen holder - den holdt denne turen også, og vi hadde lagt 5 minnerike dager bak oss.
Hälsning från Kjeåsen
Det blåser en svag sydlig vind med skiftande molnighet och regnskurar. Temoperaturen är 8 grader.
Hej,alla Kjeåsenvänner!
En NYÅRSHÄLSNING från ett regnigt och fuktigt Kjeåsen. 8 grader varmt och dimma. Vi önskar Er alla ett GOTT NYTT ÅR!!
Kjeåsen er en fjellgård (egentlig to gårder) i Eidfjord kommune i Hordaland. Gården ligger på en avsats i fjellet ca 530 moh innerst i Simadalsfjorden. Gården er fremdeles i drift, og er i dag mye besøkt av turister, særlig fra Sverige.
Kjeåsen kan nås til fots på en bratt sti fra Sima kraftverk; turen tar ca 1 - 1 1/2 time hver vei. Kjeåsen har også det som av noen blir kalt "verdens dyreste gårdsvei", 5 km vei hvorav ca 2,6 km tunnel fra Simadalen opp til gården. Tunnelen har ett kjørefelt, med oppkjøring hver hele klokketime og nedkjøring hver halve klokketime. Veien og tunnelen til Kjeåsen ble bygd i 1974 i forbindelse med kraftutbyggingen i Simadalen. Tunnelen har ikke lys.
Navnet Kjeåsen kommer av kje (geitekilling) og ås. Gården har vært bebodd ihvertfall siden 1650-tallet. Fram til veien opp til gården ble bygd, gikk all transport på den bratte stien fra fjordbotnen. På 1930-tallet ble det bygd en taubane som kunne frakte mat og andre varer opp til gården. Beboerne på Kjeåsen måtte imidlertid bruke stien som før. Kjeåsen ble fraflyttet i 1962, men gården har i dag en enslig beboer.
Den svenske forfatteren Bror Ekström besøkte Kjeåsen på 1950-tallet, og skrev senere bok om folket på Kjeåsen. Boka "Folket på Kieåsen" kom første gang ut i 1958, og ble svært populær. I Norge ga Halldor O. Opedal i 1980 ut boka "Kjeåsfolket i Hardanger - soga om eit utkantfolk". NRK laget tv-program om blant annet Kjeåsen i serien "SommerDag" i 2002. Kjeåsens Vänner har producerat en CD-romskiva om livet på Kjeåsen med bildspel och berättelser. CD-romskivan finns på svenska,norska och engelska och kan beställas i butiken. Vi önskar alla Kjeåsen vänner ett Gott Nytt År.
Hej!
Det har varit en varm och fuktig höst på Kjeåsen. Ingen snö på fjället. Idag den 17 november har det varit 3 grader varmt och lite regn och mycket blåsigt 11 sekundmeter i en sydlig styv kuling. Vintern kommer sent då Simafjorden ligger öppen hela vintern och värmer luften i dalen. Emdast ett fåtal gånger genom åren har fjorden varit frusen.
Vi hörs!!
Hej,alla KJEÅSENS VÄNNER!
Vår fantastiske filmfotograf Per Johan Naesje Håller på att dokumentera Kjeåsen med sin natur och miljö. Det kommer att bli en bedövande vacker film med underbar musik, med proffs kvalitet.
Ca:45 minuter
Om ni vill förhandsbeställa DVD-filmen så kan ni höra av Er till mig på mail@williamstorg.com. En spännande dokumentation från världens svårtillgängligaste boplats under 400 år.
Priset kommer att bli 200 S.kr.